i Dag, men engelsk i Israel har nesten alle funksjonene til et offisielt språk, mens arabisk, selv om et offisielt språk, har begrenset synlighet. Når du vandrer rundt i gatene i Tel Aviv jeg knapt se noen skilting på arabisk. Det er nesten utelukkende på hebraisk, med mange som har engelske oversettelser. I Jødiske områder, kan man ikke motta menyer i arabisk på restauranter. I kontrast, i det øyeblikk man går inn i en Arabisk by eller et område, er det språklige landskapet endrer umiddelbart. Butikkskilt er nesten utelukkende på arabisk., Etikettene på Kit Kat barer er nå i engelsk heller enn på hebraisk. Det er en helt annen føler at en kan oppleve ganske enkelt ved å gå et par kvartaler.

I det Jødiske skoler, Moderne Standard arabisk er undervist i karakterer sju til ni. Denne praksisen av undervisning i arabisk er i stor grad viste seg å være ineffektiv og samlet en feil, som et overveldende flertall av elevene ikke beholde noen arabisk etter å ha fullført de nevnte kurs., I Arabiske skoler, hebraisk er vanligvis introdusert som andrespråk i klasse to, og selv om de er mer effektive enn undervisning i arabisk i Jødiske skoler, praksis er fortsatt antatt å ikke være på den standard det skal være.

Som nå, instruksjon av alle universiteter i Israel er hebraisk. Dette introduserer vanskeligheter for Arabiske studenter, som ofte må gå enten til utlandet eller sliter med å fullføre en grad gjennom kurs i sin ikke-morsmål. Det er imidlertid planer om å danne et universitet i den Arabiske byen Nasaret, hvor undervisningsspråket vil være arabisk.,

Det er en stor forskjell fra å være et offisielt språk, og at språket er vedlikeholdt og brukt i praksis på bakken. Det tok en høyesterettsavgjørelse å inkludere arabiske oversettelser på gaten og motorveien skiltene. Vi kan også se status for enkelte språk har selv ikke er offisielle språk. Engelsk, for eksempel, er undervist som et fremmedspråk i både Jødiske og Arabiske skoler. Det sies at de fleste Jøder er tospråklige i hebraisk og engelsk, og min erfaring er at dette har i mye større grad vært tilfelle., Arabere er ofte dyktigere i en dialekt av arabisk, hebraisk og engelsk. Når massen bølge av Jødiske immigranter fra det tidligere Sovjetunionen kom i 1990-årene, de lærte både hebraisk og engelsk i Israel. Engelsk brukes i en rekke sammenhenger, har en høy privilegert status, og blir sett på som en inngangsport til økte faglige og økonomiske muligheter.

revitalisering av hebraisk er sett på som en av de største prestasjonene av Sionist-bevegelsen., De opprettholdelse av denne ideologien, og med å forene den Jødiske folk gjennom felles språk hebraisk, er videre sett i en politikk som legger til rette gratis hebraisk kurs for folk som gjøre aliyah. Selv om, hvis både hebraisk og arabisk er offisielt språk i Israel, en skulle tro de ville ha mulighet til å delta i både hebraisk og arabisk språkkurs. Dette er enda et eksempel på forskjellen mellom offisiell og de facto språkpolitikken., Med økningen i det som oppfattes status av engelsk i Israel og kunnskap om virkeligheten av den språklige landskapet, vil det være svært interessant å se de ulike endringene, om noen, til språket retningslinjer for Israel i de kommende år.