En indre-Sydney rådet forslag om å regulere språk butikkskilt har betydelige konsekvenser for flerkulturell politikk. Strathfield bystyret nylig stemt for en bevegelse som sier:

forslaget reiser to viktige spørsmål. Er norsk et «offisielt språk» i Australia? Og hva er status i samfunnet, andre språk enn engelsk?,

Når talere av andre språk enn engelsk, er misbrukt for å snakke deres språk i gaten, vi er raske til å merke dette som «fn-Australske». Er det ikke like «fn-Australske» å regulere skriftlig språkbruk?

ikke har engelsk som offisielt språk

engelsk er noen ganger beskrevet som «nasjonale», «main» eller «felles» språk, og som et «verktøy for integrering». Men Australia har ingen policy å velge engelsk som offisielt språk.,

Australia flerkulturelle politikken også har overraskende lite å si om språk. Det er ingen offisiell beskyttelse for andre språk enn engelsk.

Likevel, politikk støtter samfunnet språk vedlikehold og utdanning., I New South Wales, state flerkulturelle lovgivning stater to prinsipper:

• individer og samfunn er «fri til å mene, trene og opprettholde sin egen språklige, religiøse og forfedres arv»
• alle institusjoner bør «gjenkjenne de språklige og kulturelle verdier i befolkningen i New South Wales som en verdifull ressurs og fremme denne ressursen for å maksimere utviklingen av Staten».

Hvordan virker regulerende skilt leve opp til disse prinsippene?,

Mandat engelsk skilting, og slik begrenset oversettelse beløp til en de facto politikk av engelsk som offisielt språk. Det signaler, i kraft, en holdning av flerkulturell toleranse, ikke en policy med aktivt multikulturalisme.

Strathfield forslaget har vakt interesse av noen mainstream media og lokale engelsk og samfunn språk trykk. Men medieoppslag har grumset farvann ved å bruke begrepet «fremmed» språk. Kritiske kommentarer på sosiale medier har stilt spørsmål ved om den politiske ville forby etablert engelsk ord som «pizza» og «kebab».,

Slike rapporter og kommentarer høydepunkt vanskeligheten av å regulere bruken av språk på skiltene. De kan også gå glipp av det underliggende spørsmålet om rett til å bruke andre språk enn engelsk i Australia er bemannet med et flerspråklig samfunn.

2016-Australsk-og Boligtellingen viser at mer enn 300 språk som snakkes i Australia. I Sydney, 35.8% av mennesker som snakker et annet språk enn engelsk hjemme. Språk er en del av den sosiale struktur i hverdagen i byen.,

Så, bør du lokale policyer på skilting i flerkulturelle Australia være begrenset til toleranse i samfunnet språk innenfor en engelsk dominerende rammeverk? Eller bør disse retningslinjene anerkjenner retten til å uttrykke seg og full deltakelse for alle?

I Strathfield i seg selv, 68,5% av husholdningene som snakker ett av 58 språk i tillegg til engelsk. De største språkgruppene er Kinesisk (Mandarin og Kantonesisk), koreansk, nederlandsk, Tamilsk og arabisk.,

Dette er ikke «utenlandske» språk i Strathfield, de er hverdagens språk i et flerkulturelt samfunn.

Vår forskning i Strathfield kommersielle sentrene viser forslaget vil i hovedsak påvirke bedrifter som viser koreansk og Kinesisk script. De fleste av disse bedrifter som allerede har tospråklig eller trespråklig skilting. Skilting for en grill butikk vist her inkluderer Japansk, Kinesisk, koreansk og engelsk.

Hvorfor gjør språket på skilt saken?,ns:

• samfunnet språk formidle den kulturelle identiteten til bedrifter og ektheten av sine produkter

• samfunnet språk tegn er brukt for effektiv kommunikasjon med høyttalere av de språkene som ofte utgjør de fleste av sine kunder

• vise samfunnet språk i det offentlige rom er viktig for synliggjøring av de gruppene som utgjør et fargerikt fellesskap, og også en ressurs for samfunnet å lære språk og vedlikehold

• rett til å bruke en skriftlig språk i det offentlige er tilsvarende rett til å bruke et muntlig språk.,

Når talere av andre språk enn engelsk, er misbrukt for å snakke deres språk i gaten, vi er raske til å merke dette som «fn-Australske». Er det ikke like «fn-Australske» å regulere skriftlig språkbruk?

Strathfield forslaget er åpne for offentlig høring frem til 15. juni. Det er kanskje ikke til syvende og sist bli implementert. Men det reiser varig spørsmål om stedet av språk i Australia flerkulturell politikk.,

Turnbull regjeringens første policy statement på multikulturalisme, Flerkulturelle Australia: United, Sterk, Vellykket, understreker at økonomien er «styrket av ferdigheter, kunnskap, språklige evner, nettverk og kreativitet av våre mangfoldig arbeidsstyrke». Så, bør du lokale policyer på skilting i flerkulturelle Australia være begrenset til toleranse i samfunnet språk innenfor en engelsk dominerende rammeverk? Eller bør disse retningslinjene anerkjenner retten til å uttrykke seg og full deltakelse for alle?,

Alice Chik, Førstelektor i Leseferdighet, Macquarie University og Philip Benson, Professor i Anvendt Språkvitenskap, Macquarie University

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på Samtalen. Les den opprinnelige artikkelen.