Neoliberalism
Neoliberalism, ideologi og politikk modell som legger vekt på verdien av fri konkurranse i markedet. Selv om det er betydelig debatt som til å definere funksjoner av nyliberalistisk tenkning og praksis, det er oftest forbundet med laissez-faire økonomi., Spesielt neoliberalism er ofte preget i form av sin tro på bærekraftig økonomisk vekst som betyr å oppnå menneskelig utvikling, sin tillit i gratis markeder som den mest effektiv utnyttelse av ressurser, dens vekt på minimal statlig innblanding i økonomiske og sosiale spørsmål, og sitt engasjement for frihet for handel og kapital.
Selv om vilkårene er lik, neoliberalism er forskjellig fra moderne liberalisme. Begge har sine ideologiske røtter i den klassiske liberalismen av det 19. århundre, som en foregangsmann for økonomisk laissez-faire og frihet (eller liberty) av individer mot overdreven kraft av regjeringen. Som variant av liberalisme er ofte forbundet med økonomen Adam Smith, som hevdet i The Wealth of Nations (1776) at markedene er styrt av en «usynlig hånd», og bør derfor være gjenstand for minimal statlig innblanding., Men liberalismen har utviklet seg over tid i en rekke forskjellige (og ofte konkurrerende) tradisjoner. Moderne liberalisme utviklet fra sosial-liberale tradisjon, som fokuserte på hindringer for individuell frihet—blant annet fattigdom og ulikhet, sykdom, diskriminering, og uvitenhet—det hadde blitt skapt eller forsterket av uhemmet kapitalisme og kan være ameliorated bare gjennom direkte statlig innblanding., Slike tiltak startet i slutten av det 19. århundre med sykelønn ordninger, offentlig finansiering av skoler og sykehus, og bestemmelser om arbeidstid og vilkårene, og til slutt, ved midten av det 20. århundre, omfattet bredt spekter av sosiale tjenester og fordeler som er karakteristiske for den såkalte velferdsstaten.
Av 1970-tallet, men økonomisk stagnasjon og økende offentlig gjeld bedt om noen økonomer for å argumentere for en retur til klassisk liberalisme, som i sin gjenopplivet form kom til å bli kjent som neoliberalism., Det intellektuelle grunnlaget for at vekkelsen var først og fremst arbeidet med den Østerrikske-født Britiske økonomen Friedrich von Hayek, som hevdet at intervensjonistisk tiltak rettet mot omfordeling av rikdom fører uunngåelig til totalitarisme, og av den Amerikanske økonomen Milton Friedman, som avviste regjeringen finanspolitikken som et middel til å påvirke den konjunktursyklus (se også monetarismen)., Deres syn var entusiastisk omfavnet av de store konservative politiske partiene i Storbritannia og Usa, som oppnådde makt med lange administrasjoner av Britiske statsministeren Margaret Thatcher (1979-90) og U.S. Pres. Ronald Reagan (1981-89).
Nyliberalistisk ideologi og politikk ble stadig mer innflytelsesrike, som illustrert ved den Britiske arbeiderpartiets offisielle oppgivelse av sin forpliktelse til «felles eierskap av produksjonsmidlene» i 1995, og av den forsiktig pragmatisk politikk, Arbeiderpartiet og den AMERIKANSKE Demokratiske Partiet fra 1990-tallet., Som nasjonale økonomier ble mer avhengige av hverandre i den nye æra av økonomisk globalisering, neoliberals også fremmet free-handel, politikk og fri bevegelse av internasjonal kapital. Det klareste tegnet av den nye betydningen av neoliberalism, imidlertid, var fremveksten av besittelse som en politisk kraft, som dokumentert av den økende størrelsen av Libertarian Party i Usa og ved etableringen av diverse tenketanker i ulike land, som søkte å fremme libertarian ideelle markeder og kraftig begrenset regjeringer.,
Starten i 2007, den økonomiske krisen og Store Resesjonen i Usa og vest-Europa førte noen økonomer og politiske ledere til å avvise neoliberals’ insistering på maksimalt gratis markeder og for å ringe i stedet for større statlig regulering av finans-og banktjenester bransjer.
