engelsk Hver person har hørt om Slaget ved Hastings og den Normanniske invasjonen i 1066. Langt færre er klar over et svært forskjellige, senere nedstigningen fra Frankrike, England av the Tudors, Stuarts og Hanoverians, en nedstigning, som var i stor skala, men fredelig og foregikk over en lang periode av tid under forhold som dugg på innsiden av usikkerhet. Dette var ingen invasjon, men uregelmessig og uncharted ankomst av Hugenottene, fransk-talende Calvinists., Noen båter kom proppfull med disse nye ankomster, tidlig i oktober 1681 den Sanne Evangeliske Kvikksølv rapportert 600 som å ha flyktet fra La Rochelle i fire skip, for eksempel, og særlig stort tall kom våren og tidlig på sommeren i 1687. Andre håndverk brakt odd enkeltpersoner. Noen ganger familier reiste som en helhet, men skipene kunne også komme, som en 1681 nyhetsbrev som er beskrevet, med få mennesker i dem, de sender sin hustru og sine barn borte første, og de fleste av disse har kjørt store farer på havet’.,

Slik en flom av disse nye innvandrere ble vasket på Britiske kysten i 1680s at et nytt ord kom inn i det engelske språket til å beskrive dem: ‘rés’ eller flyktninger. Førti eller femti tusen krysset Kanalen mens Louis XIV satt på den franske tronen (1660-1714). Andre hadde kommet i gang av the Tudors, spesielt under regjeringstiden til Edward VII og dronning Elizabeth. Flere fortsatte å komme under perioder av forfølgelse i det attende århundre, for forholdene i Frankrike kan føre Protestanter det å martyrdøden på grunn av sin tro så sent som i 1760.,

Hvis Hugenottene var først og fremst Protestanter, de var også karakteristisk i den sosiale lagdelingen. De fleste menn og kvinner i Frankrike, som i England, var direkte ansatt i landbruket. Men få av Hugenottene var arbeidere i landet. Det store flertallet bodde i byer; de var håndverkere, spesielt vevere, De som kom til Storbritannia inkludert mange dyktige håndverkere, silversmiths, urmakere og. de liker, og profesjonelle folk, prester, leger, handelsmenn soldater, lærere, var Det en liten sprinkling av de mindre adelen.,

Begge sine Fiender og sine ferdigheter som er relevante for å forklare hvorfor så mange Hugenottene krysset Kanalen. England var på andreplass i popularitet som et tilfluktssted bare til den nederlandske Republikk, mer populære enn Tyskland eller Sveits eller steder lenger unna som usa eller Kapp det Gode Håp. Som en ledende Protestantisk nasjon, Storbritannia var en åpenbar mulighet for de flyktet fra den Katolske forfølgelse i Frankrike., Det er verdt å merke seg at relativt få flyktninger kom i 1685, den faktiske år av Tilbakekall av Edikt av Nantes, eller i 1686, men de kom i stort antall i 1687, etter at James II hadde utgitt sin Erklæring av Nytelse. Med andre ord, Hugenottene ikke nyte tanken på å flytte til land i en annen Katolske suverene, men var sterkt tiltrukket til England så snart de religiøse forholdene syntes akseptabelt.

Den andre attraksjonen lå i utsiktene for sysselsettingen som var å finne i engelske byer og tettsteder, spesielt i London., Hadde Skottland vært i stand til å tilby lignende åpninger, sikkert mange flyktninger ville ha gått der i lys av den tradisjonelle Fransk-Skotsk alliansen. Men Skottland ikke har de samme markedene, og hadde noen byer, så bare et par hundre Hugenottene gikk så langt nord. Engelskmenn verdsatt fransk mote, og mer langsiktig velkommen både nye teknikker som flyktninger brakt med dem og deres vilje til å arbeide hardt.

De samme faktorene som oppmuntret flyktet Hugenottene å hodet over Kanalen også oppmuntret Engelskmenn til å motta dem, av og store, med medfølelse og vennlighet., Uunngåelig var det en del motstand; utlendinger hadde aldri vært populær i England, Franskmenn var spesielt mislikte, og flyktningene befant seg i konkurranse med de innfødte dårlig for arbeidsmuligheter. Men slik harme ble druknet under en velte av økonomiske argumenter, og en flom av emosjonell støtte., Følgende ideer av Sir William Petty og andre, som det ble hevdet i den senere syttende århundre som arbeidskraft brakt av flyktninger var verdifullt, og Hugenottene utvilsomt dratt nytte av de påviste økonomiske fordeler som hadde påløpt til landet fra Elizabethan utenlandske Evangeliske bosetninger.

Den emosjonelle støtte for flyktninger – oversatt til praksis gjennom en sjenerøs respons til offentlige samlinger bestilt over hele landet for sine lindring – avhang av Stuart Engelskmenn er oppfatninger av Katolisismen. Anti-Pavelighet var på en topp., Avsky på hva som ble gjort for å Protestanter i utlandet var parallell med frykt om hva som kan gjøres av den Katolske Jakob II i England. Anti-Pavelighet underlag engelsk beredskap til å tro på løgnene av Titus Oates, lengde og bitterhet av Eksklusjon Krise, og til slutt James’ tap av tronen. Det, mer enn noe annet har sørget for at den normale fiendtlighet til utlendinger ville bli stengt i tilfelle av Hugenottene., Når, tre år før James’ tiltredelse, Samuel Bolde advart sine lesere i en trykt preken som de ikke vet hvordan de snart kan komme til å dele flyktning tilstand, var han å treffe en viktig nerve.

utseendet til så mange mennesker som flyktet fra statlige tiltak i utlandet hadde ingen tidligere paralleller i norsk historie. De Jødene som var kommet til middelalderens England hadde vært relativt få i antall, selv om deres isolasjon fra sin Kristne engelsk vert fremhevet deres tilstedeværelse., Nederlandsk og Vallonsk Calvinists kom i kraft i Elizabethan i England, var det over 15 000 utenlandske Protestanter i landet i 1590s, de fleste nederlandske og nesten alle de resterende Vallonsk og Huguenot – men noen måtte komme en gang uavhengighet i de Forente Provinser var sikret. De fleste av flyktningene fra den tyske Pfalz i 1709 ble umiddelbart bosatt i Irland og Amerika. Irske og Skotske innvandrere, som valgte å komme til deres individuelle økonomisk fordel, tilhører en annen kategori., Ikke før det nittende århundre kan noen andre bølger av flyktninger sies å sammenligne eksternt med Hugenottene.

Fra deres rekker har kommet navn så godt kjent i England at deres utenlandsk opprinnelse er nå skjult under en kappe av fortrolighet: navn som Bosanquet, Courtauld, Dollond, Gambier, Garrick, Minet, Portal, Tizard. Noen, for eksempel de Gruchy, Le Fanu, Lefevre, Lefroy eller Ouvry, fortsatt umiddelbart slå en som er av utenlandsk opprinnelse. Men selve overlevelsen av slike navn hindrer anerkjennelse av hvor fullstendig Hugenottene har blitt assimilert., Andrews, Baker, Frisør, Kryss, Forrester, Fox, Hart, Marshall, Munk, Newhouse, Peters, Hvit, Tre ikke ser i det minste som utenlandsk navn. Eller, selvfølgelig, er det ikke nødvendigvis noe utenlandsk om dem. Men de kan godt skjule den Huguenot opprinnelsen til Andrieu, Boulanger, Barbier, de laCroix, Forestier, Reynard, Le Cerf, Mareschal, Le Moine, de la Neuvemaison, de la Pierre, Blanc og Dubois. Andre navn har blitt enda vanskeligere å kommer seg løs., Enda verre er det fra historikerens synspunkt, korrupsjon og oversettelser kan stamme fra den aller tidligste måneder av en flyktning ankomst i Storbritannia. ‘Lacklead» har en Skotsk, ‘Bursicott’ en vestlandet luft; de er hva Engelskmenn laget av de la Clide og de Boursaquotte når de først har oppstått de Huguenot navn., Det er verdt å digressing til å peke ut ett resultat av slike transmogrifications: estimater av, for eksempel, antall Parlamentsmedlemmer av utenlandske utvinning i det attende århundre Parlamenter, eller av utenlandsk kapital bundet opp i den engelske banksystemet under krigene mot Louis XIV er Frankrike, er det sannsynlig til å være for lav, selv om ikke basert på utilstrekkelig publisert naturalisering postene, men på lange, detaljerte slektsgranskning.,

antall Hugenottene som søkte tilflukt i England var så stor, i forhold til en nasjonal befolkning på kanskje fem og en halv millioner kroner ved slutten av det syttende århundre, som assimilasjon og intermarriage betyr at de fleste engelske lesere av dette tidsskriftet vil ha noen Huguenot blod i sine årer. Det går sterkt i de øvre lag av engelske samfunnet., Prins William og Prins Henry, for eksempel, har nedstigning på sin fars side fra familier som blant annet Bourbon Montpensier, Coligny, d’Olbreuse, Rohan og Ruvigny, og på sin mor, Lady Diana Spencer ‘ s, fra Bourbon Vendome, Bulteel, Guinand, Navarre, Rochefoucauld, Ruvigny, Schomberg, og Thellusson. Det går sterkt også i sør-vest og sør-øst-England, og også i Irland, hvor en ytterligere 10,000 flyktninger avgjort., Det er sjeldnere i nord og vest, og i Skottland og Wales; den eneste Huguenot samfunn kjent for å ha hatt organiserte forsamlinger nord av en linje fra Severn til Vask er det liten bebyggelse i Chester og mer omfattende en i Edinburgh.

Akkurat som de fleste Huguenot navn, har forsvunnet i prosessen med assimilering, mange Huguenot bidrag går ikke som sådan fordi de er dypt forankret. i vårt nasjonale liv., David Garrick gjorde så mye for teater, spesielt i form av rehabilitering av Shakespeare, at det er vanskelig å huske at han var barnebarn av en Huguenot flyktning som var en eldste til den franske Kirken i London. Brukere av Roget er Synonymordbok av det engelske Ord og Uttrykk , lesere av Harriet Martineau, Joseph Sheridan Le Fanu eller Walter de la Mare, teater-goers nyter ferdighetene til Herren Olivier, ikke pause for å vurdere deres fransk opphav.,

Ingen tvil om at er som det skal være, for – spesielt etter Tilbakekall av Edikt av Nantes ranet dem i håp om å bli tålt i Frankrike – Hugenottene vist seg å være svært villig til å bli engelsk. De som kom til Elizabethan England hadde vært mindre forberedt på å kutte alle bånd med sine hjemland, der flo og fjære langs kysten av formuer av borgerkrigen fortsatte å gi dem håp om å re-etablere seg da freden endelig kom. Protestanter fra Dieppe, for eksempel, tok tilflukt i Rye og Winchelsea på Kent kysten ved flere anledninger, er det bare å reise hjem til Frankrike når., muligheten oppsto. Etter fallet av La Rochelle i 1628 og Fred i Ales følgende år, men Hugenottene kunne ikke lenger håp om å resort lykkes med å tvinge våpen for å beskytte seg mot fiendtlig handling. Følgelig var de forsvarsløse mot regjeringen juridiske handlinger i 1670-årene, eller mot dragonnades av 1680s; deres eneste svaret lå i flukt.

Det fulgte det med mindre utenfor presset kunne bli brakt til å bære, de kunne ikke påvirke eller endre tenkning som hadde underlain t han Tilbakekalling. i 1685. De gjorde., faktisk forsøk på å få satt inn klausuler i Freden i Ryswick (1697) og Traktaten Utrecht (1713) som ville ha tillatt dem tilbake til Frankrike, men William III militær innsats var ikke nok til å tvinge en slik konsesjon på Louis i 1697, og ved 1713 den økonomiske verdien av Hugenottene var så stor for de allierte at verken England eller Nederland ønsket å trykke på spørsmålet. Da også barn av flyktninger hadde vokst opp som var ambivalent om å vende tilbake til et land som var deres foreldre » heller enn deres egen.,

Som det attende århundre førte med det påfølgende Anglo-franske krig, de presset på slike etterkommere til å understreke sin Englishness kan bare vokse. I alle fall, deres følelse av identitet med den Hannoverske rad og deres avskyelige voldtekten av regimet som hadde urettmessig tvang sine foreldre til å flykte var begge veldig sterke. I 171.5 det ble hevdet at de komponerte de mest «desperat» og disiplinerte kroppen i England motsetning til restaurering av Stuarts., Når den Unge Pretender dukket opp i 1745, Hugenottene var raske til å komme frem med lojale adresser lovende menn til tjeneste mot ham. Etter den tid av napoleonskrigene, ingen kunne tvile på deres Englishness. On juli 26th, 1803 en masse møte av Londonere enstemmig erklært sin vilje til å stå eller falle med vår Konge og land’ fordi:

uavhengighet og eksistensen av det Britiske Imperiet… står på spill. …, finne ut om vi og våre barn, er å fortsette frimennene og medlemmer av de mest blomstrende fellesskap i verden, eller om vi skal være slaver av våre mest uforsonlige fiender.

erklæringen ble undertegnet av leder: Jakob Bosanquet, barnebarn av David Bosanquet som hadde tatt tilflukt fra Languedoc i 1685.

Assimilering ble ikke oppnådd uten stammer innen Huguenot familier., Noen av trinnene som kan være involvert blir avslørt i de selvbiografi av Sir Samuel Romilly (1757-1818), en lov som reformator hvis karriere var viktig for sin lange og vellykkede. kampanje for å skape en større grad av nåde i overdreven strenghet av norsk strafferett av dagen. Hans oldefar, en grunneier i Montpellier, hadde vært i sør-Frankrike etter Tilbakekall, men fortsatte å tilbe i Protestantiske måter innen sikkerheten i sitt eget hjem, og tok opp sine barn som Protestanter., Det var Samuel bestefar, Etienne, som ble en flyktning i 1701, i en alder av sytten. Han dro til Genève for det spesifikke formål å motta Nattverd, og det bestemte seg for ikke å vende hjem, men går i stedet til London. Bare da kunne han informere sin familie av avgjørelsen hans, men hans far akseptert situasjonen og sendte penger til ham fra Frankrike, som hjalp ham med å etablere seg som en voksen-‘bleacher i Hoxton, Det er typisk i første generasjon flyktninger til å gifte seg med andre av sin egen art, og Etienne giftet seg med Judith de Monsallier, datter av en annen Huguenot innvandrer.,

Samuel Romilly far, Peter, var lærling i en Franskmann i Byen, en gullsmed som heter Lafosse. I følge kurset Peter også giftet seg med datter av en flyktning, Margaret Gamault, så Samuel vokste opp i omgivelser som beholdt sterke Huguenot påvirkninger. Han beskrev sin far som fester mer betydning for praktisk veldedige atferd mot sine medmennesker enn til former for tilbedelse, men Peter gjorde sin familie regelmessig delta på morgen og kveld gudstjeneste på søndager, vekslende mellom den lokale kirken og den franske kapell der hadde han en stol., «Det var en slags hyllest som han betalte den tro hans forfedre, Samuel spilt inn, «og det var et middel til å gjengi det franske språket kjenner vi oss’. Ellers var han langt fra imponert:

Ingenting ble stadig verre beregnet til å inspirere sinnet til et barn med respekt for. religion enn en slik form for religiøs tilbedelse. De fleste av etterkommere av flyktninger ble født og oppvokst i England, og ønsket intet mindre enn å bevare minnet om sitt opphav, og deres kapeller ble derfor dårlig ivaretatt., En stor uncouth rom, veier som var smal domstolene og skitne smug, og som, når du skrev det, presentert for bare vise uregelmessig umalt benker og støvete pussede vegger; en forsamling bestående i hovedsak av noen rare gamle kvinner spredt her og der, en eller to i en stol, og en prest å lese tjeneste og forkynnelse i et monotont stemmeleie, og i et språk som ikke kjenner til meg, ble ikke sannsynlig å imponere mitt sinn med mye religiøs ærefrykt, eller for å tiltrekke seg oppmerksomheten mot den lære som ble levert.,

Heller ikke han respekt skolen som han var sendt, ‘som den eneste anbefaling synes å ha vært at det en gang hadde vært holdt av en fransk flyktning, og at sønner av mange flyktninger som fortsatt var forskere ved det». Skriving, regning, og reglene i fransk grammatikk. alle var at han lærte det, hvis en rabatter den innflytelse som hat mot urettferdig brutalitet av lærer må ha lagt på hans senere karriere., Som for ‘de mer kjente bruke’ på fransk, det var noe som han og hans bror ervervet hjemme, for det sto ‘en regel etablert av min far, at fransk skal bli talt i familien på en søndag morgen, den eneste gangen… business tillot ham å gå med oss’.

til Tross for sin kritikken som den franske tjenester han hadde kjent i sin ungdom, Samuel Romilly fortsatte å delta i kapellet, og finnes det en endret sted når en ny minister, John Roget, erstattet den gamle mannen med monotonien hadde så lei ham. Roget faktisk ble en nær venn, og giftet seg med sin søster Catherine., Samuel er Huguenot bakgrunn må ha fortsatt å påvirke ham, og i 1786 han fulgte hans eldste bror og far i å bli valgt til leder av den franske Protestantiske Sykehus. Men i det store og det var medlemmer av hans – tredje generasjon av flyktninger som var den siste til å vise noen dyp bevissthet om Huguenot karakteren av deres familier. I 1787 de Protestanter som forble i Frankrike vant endelig toleranse, og kort tid etterpå spesielle rettigheter ble tilbudt å Huguenot etterkommere som kanskje ønsker å returnere det., Svært få av de som hadde krysset Kanalen kan ha blitt fristet, for assimilering var komplett. Det som hadde vært franske hadde blitt Britiske.

Ulike stadier kan bli oppdaget i prosessen med assimilering. Akkurat som det moderne Vest-Indiske innvandrere kan være spesielt Grenadian eller Trinidadiske i første generasjon, men mer generelt West Indian i den andre, så Hugenottene flyttet fra en nær tilknytning til sin provinsene opprinnelse mot bare en bevissthet om å ha hatt røtter i Frankrike., Mellom 1680s og 1710, en serie med Vennlig Samfunn – den første i England ble grunnlagt, nesten alle med en fransk regional basis: ‘Societe des Enfants de Nimes’ the Society of Dauphine, Norman Vennlig Samfunn og så videre. I London, hvor det var mange franske forsamlinger, enkelte kirker trakk markert på noen provinser heller enn andre, slik som i Spitalfields flyktninger fra Picardy var sannsynlig å delta kirken St Jean, mens de fra Poitou ble trukket til å La Patente. Tilflukt lindring – en massiv operasjon som er involvert i overføring av over ett og .,en kvart million pund over en periode på to hundre år – ble først organisert gjennom bureaux i henhold til provinsen som mottakere kom.

Snart, men, det var mer generelt franske institusjoner som ble etablert, som Maisons de Charité opprettet for å hjelpe de fattige flyktninger som thronged øst-og vest-Londons forsteder av Spitalfields og Soho. La Providence , den franske Protestantiske Sykehus, ble grunnlagt i 1718, også i London, er det fortsatt eksisterer i dag, ligger nå i Rochester, i form av flatlets for eldre., Fransk menigheter sunket ned i antall og mistet sine regionale baser av medlemskap. Westminster fransk Protestantiske Skolen, som ble grunnlagt i 1747 for etterkommere av flyktninger, overlevde inn i dette århundret, og fortsetter å bistå med sin utdanning i ny forkledning av Westminster fransk Protestantiske School Foundation.

f.eks. kalvinisme, med sin eldste til å føre tilsyn med moralsk atferd og sine diakoner til å administrere dårlig lindring, var det alltid en praktisk form for religion., Dets grunnlegger, John Calvin, ønsket folk å tilbe Gud som var deres plikt, og etablert en organisasjon som er designet for å oppnå det slutt. Vennlig Samfunn med gjensidig bistand ordninger, de Maisons de Charite, den franske Protestantiske Sykehus og Skole, og alle har sine røtter i den religiøse forpliktelse som hadde bedt om Hugenottene å søke tilflukt i første omgang. For dette var en bølge av flyktninger som fattigdom skyldes nesten helt til sin tilslutning til sin tro., Protestantene som nådde Tudor England inkludert en betydelig andel, nesten halvparten, kanskje – hvis motivasjonen var først og fremst økonomisk, og de kom fra land splittet av borgerkrig, og til at omfanget kan bli belastet av sine fiender med oppvigleri. Men de flyktet Louis XIV er Frankrike snudde ryggen til vold. Med unntak av Camisard opprør i Cevennes, de gjorde ikke noe forsøk på å motstå statlige myndigheter, bortsett fra gjennom flyturen i seg selv. Siden den franske regjeringen hadde ingen ønsker å miste slike nyttige borgere, som var en farlig alternativ., Soldatene var patruljerer landet grenser, skip på hav og kyst. Ta ment bøter og fengsel i minst, og muligens transport til den Nye Verden, død eller – en enda verre skjebne – en levetid service lenket ombord den franske kongens galeier.

Historikere skriver noen ganger ut som om religion var ikke lenger den samme drivkraften i slutten av syttende århundre som det hadde vært tidligere, på tidspunktet for Reformasjonen og motreformasjonen., Historien om Hugenottene, eller faktisk den måten som James II kastet hans trone i hans forfengelige og upopulære tiltak for å sikre større toleranse og like muligheter for sine medmennesker, Katolikker i England, tyder på at dette synet er behov for en revisjon., Fra verdslig synspunkt av det tjuende århundre, det er overraskende at Ludvig XIV ‘ s veiledere skal ha vært villig til å akseptere tapet av så mange nyttige, fredelig og produktiv fag, og forbausende at kanskje en fjerdedel av Protestanter i Frankrike på den tiden var forberedt på å akseptere tapet av land og eiendeler og omfavne de farene som ligger i muligheten til å fly.,

Hvis deres vilje til å arbeide hardt for å holde ut og å lede nøysom, oppreist liv kan tilskrives deres religiøse motivasjon, den bemerkelsesverdige allsidighet vist av noen av Hugenottene synes heller et produkt av sin vekt og situasjon som flyktninger. John Dollond var en silkweaver i Spitalfields når han utviklet en interesse i optikk, sett sin sønn opp som en optiker og deretter forlatt sin tidligere håndverket og sluttet seg til ham; han ble medlem av Royal Society og vant en Copley-gull, og firmaet han grunnla har vokst til Dollond og Aitchison., James Vauloue, som oppfant den maskin som kjørte i hauger for første Westminster Bridge, var en urmaker.

karriere av Jacques Fontaine, som var trener for departementet når han rømte fra Frankrike til Appledore i nærheten. Barnstaple, Devon i 1685, er fascinerende. Han hadde ingen virksomhet eller håndverket trening, men var fast bestemt på å gjøre sin egen måte og ikke stole på veldedighet. Flytte til Taunton i nabolandet Somerset, han åpnet en butikk og begynte å lage klut., Så vellykket var han som ved 1694 han hadde gjort en tusen pounds, men han hadde også vekket lokale sjalusi – og han er fortsatt siktet for å tjene en større fransk forsamlingen enn Taunton kunne gi. Pakking opp, flyttet han til Cork i Irland, der, i tillegg til sitt virke, er han engasjert hans formidable krefter første i broadcloth produksjon, deretter i en fiske virksomhet. Da han døde i begynnelsen av 1720-årene, ble han kjører en skole i Dublin, mens de fleste av hans barn hadde gått til Virginia for å lage enda en ny start.

Fontaine var en mektig mann, ikke kjent for å invadere eller., toleranse – faktisk selv den Kalvinistiske franske Kirken i London følte seg tvunget til å råde ham, mens han var statsråd i Cork, at han ikke skulle publisere sin lave oppfatning av Kirken av England. Hugenottene som helhet delte sin kvalitet av besluttsomhet, men de bidro til en Europeisk bevegelse i retning av større toleranse og forståelse i løpet av det attende århundre. Dette var delvis fordi deres eget eksempel understreket unreasonableness og dårskap om å fortrenge så mange nyttige borgere i søk etter-religiøse ensartethet., Videre, når de stemte med deres føtter til å være ulydig deres regjering og flykte, de reiste viktige spørsmål om rettighetene til motivet, og av den enkeltes samvittighet. Hugenottene var nødt til å besvare disse spørsmålene til sin egen tilfredsstillelse, og til å forsvare sine handlinger til sine landsmenn fortsatt i Frankrike. Dessuten, ved sin spredning de bidratt til å skape et mer internasjonalt samfunn i Europa enn det som hadde eksistert siden før-Reformatoriske dager., Pierre Bayle, en flyktning i Nederland, utøves en viktig innflytelse gjennom sitt personlige fremme av toleranse og frihet samvittighet og gjennom sin skeptiske og vitenskapelig metode som viste veien til Voltaire og andre tenkere i Opplysningstiden. Andre Hugenottene påvirket et nytt kryss-fertilisering av engelsk og kontinental ideer., Pierre des Maiseaux oversatt Bayle arbeid i engelsk; Pierre Coste oversatt Locke ‘brev til fransk, og Paul de Rapin (Rapin-Thoyras’): History of England og Abel Boyer Politiske State of Great Britain laget engelske institusjoner bedre kjent i Europa enn de tidligere hadde vært.

Som flyktninger forankret seg i Storbritannia, begynte de å utforske de forskjellige religiøse erfaringer rundt dem., I den første generasjonen etter Tilbakekall, de fleste holdt seg til den form for tilbedelse de hadde kjent i Frankrike, mens et mindretall brukt den Anglikanske Bønn Bok oversatt til fransk. Som deres etterkommere ble engelsk, de kom til å spille en rolle ikke bare i Presbyterianism (som var nærmest den franske Kalvinistiske former) og Anglicanism, men i begynnelsen av Methodism – Vincent Perronet var Wesleys’ right-hand mann – og de fleste andre grener av Protestantismen. Og i det nittende århundre, det mest kjente av engelske Katolikker, Kardinal Newman, var sønn av en Fourdrinier mor., Bredden av Hugenott religiøse bidrag, selv i områder der det kan ikke være forventet, og reflekterer illustrerer flyktninger’ rikelig tilbakebetaling av Englands gjestfrihet mot dem.

Robin Gwynn er lektor i historie ved Massey University, New Zealand, og i dag Direktør for Huguenot Arv. Han er forfatter av Hugenott Heritage (Routledge & Kegan Paul, 1985).