–

Av John McWhorter, Ph. D., Columbia University

Avslutninger på Substantiv Har Slitt Ut i Romanske Språk

Vi gå tilbake til spørsmålet om grammatikk som i motsetning til bare isolerte ord., For eksempel, vi kan ta en klassisk Latin-setning å si at du skulle gi en gjenstand eller presentere en kvinne. Den måten du vil gjøre dette i Latin, i en ganske vanlig måte, ville være fēminae id dedi. Det er til kvinnen ga jeg. Fēminae id dedi. Det er fornuftig. Det er slik det var på Latin, og det er en etappe av dette språket.

Men nå har vi fått disse fem nye stadier: fransk, spansk, italiensk, portugisisk og rumensk. Selvfølgelig, den setningen som kommer ut svært ulikt i hver av dem. På fransk er det Je l ‘ ai donné à la femme. På spansk er det Se lo dí en la mujer., På italiensk er det L’ho datto alla donna. I portugisisk er det O dei à mulher. I rumensk det Er dat-o femeii.

Selv om du ikke skje for å bli kjent med noen av de fem, kan du se at disse er alle svært forskjellige språk. Disse er ikke språk som en person som talte Latin ville forstå, eller er disse menneskene gode ferdigheter i Latin. Hvordan klarte du å komme seg fra ett sted til den andre?

Det var gjennom de endringene som vi har sett, med unntak av de som tar plass på en annen måte i hvert språk., Noen av de endringer som finner sted i én eller to, men ikke de tre andre, og så videre—resultatet blir dette, hvis du vil, mangfold blant språk.

For eksempel, Latin var et språk der hvor du hadde avslutninger på slutten av substantiv som angir hvordan de ble brukt i en setning. Så, femina er kvinne, fēminae var til en kvinne. Det betydde at det ikke trenger å være et eget ord for å på den måten vi gjør på engelsk. Å si til en kvinne du bare hadde fēminae: til kvinnen ga jeg.

I de fleste Romanske språk, disse avslutninger på substantiv har slitt bort., Som et resultat, må du ha noe å indikere at det er til kvinnen, så du kan få denne separate ord. Hvis du er kjent med fransk eller spansk, så vet du at ordet har en tendens til å være à. Hvor Latin hadde fēminae, i fransk er det à la femme, i spansk à la mujer.

rumensk, særegen i sin fantastiske måte som alltid skjer for å ha holdt det slutt, så det er femeii. Men, rumensk har mange, mange færre avslutninger av denne typen enn Latin gjorde. Det er ingen Romantikk språk som bevarer de avslutninger i noe, men i hovedsak er fragmenter. Det er en av forskjellene.,

finn ut mer om hvordan språk endrer mening og orden.

Ord For er Mer Vanlig i Romanske Språk

Selv om korrelasjonen mellom ordstilling og avslutninger på substantiv er ikke perfekt, det er fortsatt en sammenheng. Det betyr at ordstillingen i Romanske språk er mer vanlig enn i Latin. I Latin, fēminae id dedi er en måte du kan sette den, men du kan si, for eksempel, id fēminae dedi, du kan si dedi-id fēminae. Alle disse var akseptabelt, fordi du hadde en rekke ledetråder til hvordan disse tingene henger sammen.,

Det er mindre sant i Romanske språk. Så, i spansk, se lo dí en la mujer. Du kan ikke ha noe som se mujer dí lo-en. Som ikke fungerer, er du nødt til å ha ting i en bestemt rekkefølge. Det er mye mindre fleksibel, og det er på grunn av måten språk har endret seg over tid, og særlig på grunn av tap av de nyttige avslutninger.

Dette er en avskrift fra video-serien Historien om Menneskelig Språk. Se det nå, på Flotte Golfbaner Pluss.,

Ord Slippe Ut, Ordene Kommer Tilbake

La oss ta ordet femina som et eksempel. Latin har femina for kvinnen, men bare fransk og rumensk bevare femina som kvinne i den rene fornuft. Italiensk har femina, men det har en spesiell betydning., Standard ordet for kvinne ville være donna.

I spansk det er mujer og portugisisk har mulher. Ord ofte erstatte hverandre på den måten som tiden går. Noen av språkene holde femina, noen av dem har felt som for andre ord. Det er en typisk form for forskjell.

finn ut mer om språk familier mangfold av strukturen.

Grammatiske Endringer fra Latin til Romansk Språk

Selv i form av grammatikk, ting endres. Dedi betyr at jeg ga, det er en siste-merket form av gi, det er også uregelmessig., Hvis du ser på fransk, spansk, italiensk, portugisisk og rumensk—faktisk, det er bare i spansk og portugisisk ord for jeg ga kommer rett fra dedi, men, selvfølgelig, med lyd endre. I portugisisk er det dei med at andre d gått, og i spansk det er erodert enda mer å bare dí. Men, de går tilbake til dedi.

I fransk, italiensk og rumensk, har det vært en endring i måten det siste er ofte merket. Folk som har tatt franske huske gått ut på dato composé. Så, det er j ‘ ai donné, jeg har gitt. Bortsett fra fransk betyr ikke hva det betyr på engelsk., Det betyr også at jeg ga. Så, j ‘ ai donné i stedet for ett ord som dei, i portugisisk, for å angi det. Det er noe som er skjedd i noen Romanske språk og ikke i andre, slik at det skaper en helt annen grammatikk.

finn ut mer om hvordan språk endrer seg-å bygge nytt materiale.

Ikke Alle Språk Har Artikler ‘det’ og ‘a’

Klassisk Latin ikke har en perfekt langs linjene av j ‘ ai donné. Det er noe som utviklet seg gradvis som Latin slått inn i Romanske språk., Det er vanlig at språk utvikle nye måter som angir det siste, akkurat som grammatikker utvikle nye måter som indikerer fremtiden.

generelt, får du nye ord fra det gamle; det er blitt grammaticalization, som du kan se fra forskjellen mellom fēminae id dedi og disse andre tingene. Legg merke til at det er bare å kvinne. Det er ingen ord for i klassisk Latin, du trenger ikke å si det. Faktum er at et språk ikke trenger den. Vi er så vant til en bok, boken og når vi lærer et språk, en av de første tingene vi tenker på er hvor er den og., Faktisk, mange språk i verden ikke har og en.

For eksempel, russisk, som alle av oss vil være enige om er en svært sofistikert språk, ikke har og ikke har. Tsjekhov og Tolstoj skrev uten at noen av disse ordene, men poenget er kommet over. Faktisk, det er bare om lag en femtedel av verdens språk har både et ord til og med et ord for en. Engelsk skjer for å være en av dem, Europa har form av en de/en fetisj. Men rundt om i verden som er virkelig ikke alle som vanlig. Latin ikke har det, og Latin ble et veldig presist språk.,

Den utviklet seg fra ord som betyr ting som det. Du kan si noe sånt som at barn og du er snill å skille barnet fra mange andre. På samme måte som barnet ikke at det er barnet som jeg så i går. Jeg snakker om barn. Hvis du hører noen si det, antagelig barn har blitt tatt opp før. Hvis barnet ikke har blitt tatt opp, så sier du jeg snakker om et barn. Det er en veldig persnickety skillet. Du kan komme sammen å være et menneske uten å spesifisere det.

Det er ganske fin, engelsk som skjer til å ha det., Så gjør den Romanske språk, men som starter med ordet for det. Det var sikkert ord for det på Latin. Det finnes ingen språk som ikke har gode gamle demonstratives dette, og at. Gradvis, noe som betyr begynte å bløtgjøre. I stedet for at det blir noe konkret, som i at chiffarobe eller noe sånt, det bare ble chiffarobe, den som vi tilfeldigvis å nevne. En viss semantisk skygge for at vi ikke trenger å gjøre eksplisitt.,

Språk har en måte å klatre inn i små semantiske områder som kan være fylt, akkurat som katten klatrer opp på noe bare fordi det er det og finner en plante og spiser din begonia som lunsj—det bare gjør det fordi det kan. På samme måte grammatikk gjør det.

Vi er et språk som har disse en-tallet og er og så gjøre Romanske språk. Så, la femme—Latin ikke visste fra la femme, var det ingen slike ting som det. Men på fransk, er du nødt til å ha noe sånt, så la femme, la mujer, la donna, og så videre.,

utviklingen av disse artiklene er noe som skjedde fra stien fra Latin til Romantikk. Artikler som er utviklet på grunn av dette grammaticalization, så det er en annen ting som skiller Latin fra alle av hva vi kan kalle sin datter språk.

finn ut mer om hvordan språk endrer seg-mange retninger.

Vanlige Spørsmål om Grammatiske Forskjeller mellom Latin og Romanske Språk